Et hjem for alle som er berørt av kreft.


En kort definisjon på kreft er sykdommer som oppstår når noen celler et sted i kroppen mister selvkontroll.

De begynner plutselig å dele seg og vokse fordi arvematerialet, som styrer cellenes aktivitet, blir skadet. Det som skjer med cellene våre når vi får kreft, er på mange måter det som skjer med oss som mennesker også. Vi mister litt av den trygge kontrollen. På livet. På fremtiden. På kroppen. På tanker og følelser.

Hvorfor trenger vi Maggie’s i et land med et av verdens beste helsevesen?

Da Davina Rosemary Talén etter mange år med aktiv behandling endelig fikk kontroll på kreften, følte hun seg langt fra frisk. Hun forsøkte å fungere normalt, men var preget av mange år med fysiske og psykiske påkjenninger. Etter noen måneder fikk hun besøk av en legevenn fra England, som så og forsto hvordan Davina egentlig hadde det. Beskjeden var klar og tydelig: Du trenger Maggie’s. Noen uker etter var Davina på vei til London for å besøke Maggie’s-senteret der.

Davina Rosemary Talén

Hvilke tanker gjorde du deg på veien dit, Davina?

-Jeg var så takknemlig for den fantastiske behandlingen jeg hadde fått. Samtidig var jeg utslitt av den samme behandlingen, og jeg var utslitt av mine egne tanker og følelser etter en lang sykdomsperiode. Støtten fra familie og venner var enorm, men også de blir slitne av å kjenne på sorg, frykt og maktesløshet så lenge. Jeg tror mange som får kreft bruker mye krefter på å ikke være en belastning for sine nærmeste. Men det lille du har av krefter strekker ikke så langt. Og så blir du lei deg for det også. Det du trenger aller mest er hjelp til å bygge opp kraften og troen i deg selv igjen. Du trenger å snakke med noen som vet akkurat hvordan du har det. Og som kan svare på spørsmål om det du trenger hjelp til, både fysisk og psykisk. Et slikt tilbud finnes faktisk ikke i Norge.

Hvilke forventninger hadde du?

-Jeg hadde lest om Maggie’s. Det virket så bra, men jeg turte ikke å ha høye forhåpninger. Jeg hadde frem til dette forsøkt mye som ikke hadde hjulpet. Det skal også sies at du etter lange behandlingsperioder blir godt kjent med sykehus. Og selv om sykehus er det tryggeste stedet å være når du er syk, er det også et vanskelig sted å være når du forsøker å bli frisk. Tradisjonelle sykehus er laget for så effektivt som mulig å behandle sykdom, men det er ikke nødvendigvis et godt sted å være når du skal bygge deg opp igjen etter sykdom. Jeg satt i taxien på vei til et stort sykehus i London og var usikker på hva som ventet meg.

Hvordan var det å komme frem?

-Det første jeg så var et stort, industrielt og lite hyggelig sykehusbygg. Men rett ved siden av lå det et koselig, oransje hus med en grønn hage foran. En liten sti førte gjennom hagen og opp til inngangsdøren. Kontrasten til det store sykehuset ved siden av gjorde et stort inntrykk på meg. Jeg skulle ikke tilbake til et sykehus, men til et sted som lyste håp og varme. I døren ble jeg møtt av en person som ikke tok i mot meg som pasient, men som en venn. Jeg ble vist vei til en stor, åpen romløsning med fantastiske farger og innredning. Rundt det store kjøkkenbordet sto det gode stoler som mykt omfavnet deg når du satte deg ned. Tekannen sto dampende på bordet. Lyden av lavmælte samtaler hørtes fra bordene innimellom knitringen fra et åpent ildsted. Et lite bibliotek og små sittegrupper, tilpasset både samtaler og tid for deg selv, skapte en atmosfære jeg ikke har opplevd noe annet sted. Under mitt første besøk ble jeg sittende og snakke med Laura ved kjøkkenbordet. Da jeg dro derfra etter noen timer tenkte jeg ”er dette mulig”? Den tanken vokste i meg og ble til en følelse av at alt faktisk er mulig, selv når det føles aldri så mørkt. Den følelsen har aldri forlatt meg siden mitt første besøk hos Maggie’s.

Er Maggie’s først og fremst et fagmiljø eller et møtested?

-Det er begge deler, og det er det som gjør det så unikt. Det er et godt sted å være, hvor du også kan ha informative samtaler med høyt kvalifisert fagpersonell. I begynnelsen er det ikke så lett å skille personalet fra besøkende, fordi ingen går i uniformer. Stemningen er avslappet, men også profesjonell. Maggie’s møter dine behov, tanker og spørsmål på en måte som gir deg ny styrke og kunnskap. Du får hjelp til å snakke om og takle det som ikke alltid er så lett å snakke om. Hjelp til å sette lys på det som har blitt mørkt og vondt inne i deg. Bare det å snakke med noen som er vant til å snakke om døden, og om frykt og traumer relatert til det du har vært igjennom, er så viktig. Jeg lærte også om bivirkninger og senskader av behandlingen min, og hva jeg kunne gjøre med dem. Dette ga meg et fundament til å stå støtt igjen, og til å få tilbake styrken og tryggheten som jeg hadde mistet på veien.

Maggie’s er et sted der lite blir overlatt til tilfeldighetene?

-Ja, det er spesielt tilpasset mennesker som har vært gjennom lange og krevende sykdomsforløp. Arkitektur og innredning er gjennomtenkt ned til minste detalj. Fargene, rommene, lyset, stolene, koppene, dørhåndtakene, toalettene, bildene på veggen – alt er valgt ut for å gi opplevelse av harmoni, inkludering og varme. Maggie’s er for mennesker som ikke føler seg friske, men som på mange måter trenger det motsatte av et sykehus for å kunne bli bedre.

Det er ikke bare Maggie’s som har hjulpet deg, nå hjelper du også Maggie’s?

-Jeg er en av mange som er engasjert i arbeidet med å få Maggie’s til Norge. Det trengs virkelig med tanke på hvor mange som får kreft, og hvor mange som igjen berøres av dem som får kreft. Maggie’s-sentrene er bygget i tilknytning til sykehus som tilbyr kreftbehandling, og vi satser på at det nye sykehuset i Stavanger blir det første som får sitt eget Maggie’s. Deretter er målet å etablere Maggie’s i de største byene i Norge. Erfaringer fra utlandet viser at et tett samarbeid mellom Maggie’s og sykehuset gir helsepersonell verdifull avlastning, samtidig som det gir kreftrammede et helt nytt og unikt tilbud som ikke finnes ellers. Maggie’s handler om hjelp til å komme tilbake til et normalt liv, eller hjelp til å leve det livet man har igjen på best mulig måte. Begge deler er så viktig for mennesker som rammes av kreft, deres familier og samfunnet vi lever i. Ved hjelp av Maggie’s-sentre kan vi gi livsviktig hjelp, støtte og kunnskap når livet føles mørkt. Så mange som en av tre vil få kreft i Norge, og de aller fleste vil bli berørt av sykdommen som nær familie eller venner. Derfor er Maggie’s noe som angår oss alle.

Les mer om Maggies her og maggies.org

Maggie’s er en veldedig stiftelse, som er avhengig av ekstern støtte og engasjement. Selvaag oppfordrer alle til å bidra til dette verdifulle initiativet, som forhåpentligvis snart kan bli en viktig del av helsetilbudet for kreftrammede i Norge.

Coronavirus and cancer: feeling isolated from friends and family


Claire Marriott, psychologist and Centre Head at Maggie’s Oxford writes about feeling isolated from friends and family during the coronavirus pandemic and shares some ideas on how to make things more manageable.

If you are diagnosed with cancer, you will usually share the news with your family, who will support you through the experience.

Even families who do not live nearby will often do everything they can to come and help.

And ‘family’ in this sense doesn’t just mean those you are related to; it can be a wider network of friends, blended families and whoever else is important in your life.

If you are going through cancer during the coronavirus pandemic, the family support that you rely on and benefit from has been at best, compromised. But for many it’s impossible.

You may have been told to shield and avoid contact with relatives and friends. The very contact that is nourishing and restorative has been presented as something to be feared and avoided.

For many people, the isolation this has lead to has felt unbearable.

Feeling sad is normal

It’s normal to feel sad, almost a sense of grieving, at being separated from loved ones.

The feelings will probably come and go in waves. Try to be kind to yourself. Focus on what you can control right now, and try not to think too much about what has changed.

Make the most of any opportunities to connect with others and be open about new ways to do this.

Psychologists often talk about psychological flexibility and how it can help us.

If we can be open-minded and accepting about the situation we’re in, and focus on how we can adapt to it, we’ll usually feel a bit better about it.

What you can do

Everything feels very uncertain and it’s hard to make firm plans just now. So, it can be helpful to create your own certainties where possible. For example:

  • Within your own household create a routine for chores and tasks – so that everyone knows what they are doing and when. Even if you live alone it can be helpful to plan like this.
  • Decide which areas of the house you are all going to use and when – so that there are times and places for work and play. Again a good idea even if you live alone, especially if you are working from home.
  • Stay connected with your wider family. Decide on a time when you will call grandparents or other family members. It gives everyone something to look forward to, and it provides a moment of predictability in the day.
  • Talk and listen. Ask each other what was difficult today and what you are grateful for.
  • Make some time to get outside, even if it’s a bit cold and rainy. We all usually feel better if we have spent time in the fresh air and done a bit of exercise.
  • You can also come into Maggie’s for support or call or email us. Find your nearest Maggie’s for contact details.

Families with children

Here at Maggie’s we’ve seen how difficult it has become for families with young children where childcare routines have been disrupted.

Parents who often rely on the wider family have lost practical help and support, and children have lost a really important emotional connection with aunts, uncles and grandparents.

Both sides benefit from this contact and both sides feel the loss when it’s removed. At a time when people need help the most and want to offer it the most, it has been restricted and prevented.

Many people who visit our centres have talked about feelings of sadness, worry, anger, abandonment and hopelessness, with an intense feeling of loss and longing for those they are missing.

Grandparents who are bereaved or living alone may feel especially isolated and alone when they can’t see their grandchildren, especially if they are also retired and lacking the structure of routine and contact with work colleagues.

Children may struggle to understand why their routine has changed and why they can’t see those they love and enjoy spending time with. If they were already trying to accept that their parent has cancer, another change in their life may affect their mood and behaviour.

Find fun ways for children to connect online

There are lots of ways to connect online to ensure that the relationship between children and their wider family can carry on.

Play a game
Children may not have a long attention span when it comes to chatting online, but they will probably be happy to play a game and many traditional ones can easily be played over Zoom.

We might all have to practice virtual charades ready for Christmas!

Watch TV together
You could watch the same film or TV programme at the same time – you will be able to share the experience even if you are not physically together.

When you next catch up you can talk about it, discuss your favourite lines and characters. This way you can create special shared memories and feel that sense of togetherness.

Read a bedtime story 
Children love their bedtime stories and relatives can still stay involved by reading to them each night on Zoom.

How Maggie’s can support you

At the moment we can support you and your family face-to-face in a centre, over the phone or via email.

Get in touch with your nearest centre to arrange to speak to one of our Cancer Support Specialists.

Ønsker du å vite mer?

Ta kontakt